Om

Folkestadbyen ligger sentralt i Fyresdal kommune og er i dag som en moderne liten «landsby». Går du på en vandring i Folkestadbyen vil du oppleve gamle idylliske hus med mange fine små hager og tun. Det er tett og intimt mellom husene her. Og det er alltid noe spennende å få kjøpt i en av de små butikkene eller på et galleri. Eller kanskje en kopp kaffe og noe å bite i frister på en av kafeene.

Kort vei til attraksjoner
Moland kulturminneløype har sitt utgangspunkt i Fyresdal sentrum ved Fyresdal Bygdetun. Den passer fint for både barnefamilier og eldre. Og det meste av løypa kan gjennomføres med rullestol.
Fyresdal Bygdetun ligger vakkert til i Øyskogen, en park i sentrum av Fyresdal. Bygdemuseet har bygninger og gjenstander helt tilbake til mellomalderen, og du får her et innblikk i den eldste historien til Fyresdal. Øyskogen har en har et av de største gravfeltene i Telemark og har i hundrevis av år vært hellig grunn. For akkurat her finner du et av Norges største og vakreste gravfelt fra folkevandringstiden.
Hamaren Aktivitetspark ligger lett tilgjenglig ved sentrum i Fyresdal. Parken er universelt utformet og inneholder en flott turløype på ca. 2.3 km som snirkler seg langs Fyresvatn på bruer og grusvei. Turveien passer for alle brukergrupper. Underveis kan man ta små stopp på en benk eller lese fakatopplysninger på postene som er plassert langs løypa. Løypa har flere rasteplasser og egen grillbu. I tilknytning til løypa er det en sykkelløype for barn også. 

Tettstadprisen
I 2002 mottok Fyresdal kommune Tettstadprisen for Telemark fylke. Prisen ble tildelt kommunen for sitt arbeid med utviklingen av Folkestadbyen til et trivelig og tydelig sentrum i kommunen.

Historie
På 1870-tallet gikk den gamle hovedveien mellom gårdstunene langs Fyresvatn, og der hvor den krysset Elva Sitjeåi, oppsto det etter hvert et nærings- og håndverkssentrum på tomten til Folkestad gård.
Gamle hus ble flyttet hit fra gårdene og grendene i bygda. De satte opp uthus og laget en hage rundt. Mange nye hus ble også oppført, mange i sveitserstil. Husene ble satt opp tett ved siden av hverandre, så tett at veiene ble kalt for gater. Stedet vokste fort frem til å bli et sentrum i Fyresdal med forretninger, bank og bedehus.
Det var ikke jordbruk som var hovedinntekten her, men heller at innbyggerne levde av å produsere tjenester for andre, som forskjellige småbutikker, kafe o.l.